Under skrivingen av en skoleoppgave om Trotskij, kom jeg over boken Verdensrevolusjonen på Hønefoss av Yngvar Ustvedt, med undertittelen En beretning om Leo Trotskijs opphold i Norge.

(Leo Trotskij, født Leo Davidovitsj Bronstein, var litt uenig og kompis med Lenin, og svært uenig og uvenn med Stalin. Han var ihuga kommunist, og så det nødvendige i en verdensrevolusjon. Han spilte sin ganske betydelige rolle i den Russiske Revolusjon, og bygget etterpå opp den røde armè. Egentlig var han mot krig, men etter revolusjonen virket det jo ganske nødvendig. Han var heller ikke så glad i terroren etter revolusjonen, han ønsket jo egentlig at ingen minoriteter skulle undertrykkes, det at de ble rensket bort, var bare en midlertidig greie. Når Stalin kom til makten, var han en av de sterkeste blant opposisjonen, helt til han ble sparket ut av Sovjetunionen. Etter en stund havnet han opp i Norge, før han ble sparket videre til Mexico, der han slo seg ned. Den 24. mai 1940 overlevde han et snikmordangrep, den 20. august samme år, gjorde han ikke det. Han ble drept med en isøks av en stalinistisk agent.
Trotskismen i dag betegner bare noen små sidegrener av kommunismen. Trotskister har aldri vært statsbærende eller i spissen for noen sosialistisk revolusjon. Men likevel, trotskismen er stor i Sri Lanka og Bolivia, og dessuten av betydning i Brasil og Argentina.)

Det som er det morsomme ved å lese denne boken, er å se hvordan lille Norge reagerer på å få besøk av en av de store russiske revolusjonære.
Avis-kommentarene til begivenheten den 18.juni var mest preget av den overraskelse og forbauselse man følte. Det var vanskelig å forestille seg at Trotskij virkelig var i Norge, og det endog på Jevnaker! Det virket som en slags grov spøk fra historiens side, omtrent som om man hadde fått beskjed om at nå befant Hitler seg på Mysen eller Mussolini i Drøbak.
Blant folket var selvsagt følelsene splittede.
- Det norske folk føler seg beæret ved Trotskijs opphold her til lands.
Arbeiderbladet, juni 1935
- Alle er på det rene med at Trotskijs opphold her i landet er en skam for oss.
Fritt folk, august 1936
(Trotskij er den utlendingen med flest førstesideoppslag i norske aviser før krigen)

Og det er også litt morsomt å lese hva Trotskij selv mener om Norge.
- Dette er vår andre dag i Norge - på et landsens hotell sju mil fra Oslo. Rene Finland! Åser, sjøer, gran og furu.. Men nordmennene er mye større enn finnene. Det er mye som er primitivt i leveviset deres - selv når man sammenlikner med Frankrike.

Men det jeg synes er aller finest, er hvordan lille Norge plutselig føler seg betydelig.
Hønefoss skal reddes fra å bli en basis for verdensrevolusjonen, sa en av nazistene som brøt seg inn i huset der Trotskij bodde i begynnelsen av sitt lite trivelige norgesopphold.
Det er så fint at de i det hele tatt hadde en slik tro på at noe slikt kunne skje.
Jeg kan ihvertfall virkelig se det for meg, verdensrevolusjonen, styrt fra Hønefoss. Alles blikk er rettet mot Norge. Jeg tror det hadde blitt flott.
Sannsynlig også, dessuten.